Gruppearbeid er krevende, og fristene henger over hodene våre. Jeg er og blir en tenker og en grubler, og det tar utrolig mye tid å tenke og gruble. Og når temaer og drøftinger skal grubles sammen med andre gruppemedlemmer, 
så tar det liksom aldri slutt! 

Skulle helst lært alt på en gang, men må være tålmodig og ta inn over meg litt av gangen, og gruble over mindre porsjoner. Når et fag er nytt, kan det være vanskelig å se den store helheten. Som i ped'n. Det faget føles som det er plassert diametralt motsatt av matematikken. Matematikken har et ryddig landskap der hvor ped'n er uoversiktlig. I alle fall akkurat nå. Men som alt annet, så blir det vel lettere etterhvert. 

Foreløpig stoler jeg på at jeg kan greie dette studiet, og at jeg har mye å bidra med. Oppgavene er store for lærere i skolen i dag. Nye læreplaner, ny teknologi, vi skal være tydelige ledere for klassen vår, vi skal ta vare på enkelteleven, og ja, det er ikke småtteri! 
Men dette velger vi jo fordi vi syns det er meningsfullt å være lærer. Ingen tvil om det, så jeg gleder meg, jeg, til fortsettelsen.  :)

Min første blogge-erfaring: Tidsklemma mi påvirker min erfaring med blogging. Får for lite erfaring, gjør bare det som arbeidskrava sier, og det er ikke nok. Utilfredsstillende i seg selv. Ellers todelt erfaring. Syns det er flott å sortere tanker, dele tanker, syns det er som å skrive til meg selv også, og det liker jeg. Det bør alle gjøre. Men samtidig er blogging litt ensomt. Det skaper kontakt på ett plan, men den synes mer tilfeldig, og upålitelig, og ikke på det menneskelige, personlige planet, som jeg tror folk flest ønsker. Kontakt via nettet er både sosialt og ikke-sosialt på den måten. Blogging må ha en helt spesiell funksjon, og mot lærer-elev-relasjonen må det være utprøvd før jeg begynner med det, for jeg er redd for uetiske følger, at f.eks. elevers tanker og følelser blir lagt åpent ut for allmennheten, eller at elever meddeler mer en de hadde tenkt å gjøre. Jeg er en forsiktig person, og enda mer forsiktig i dette landskapet. Hele bloggerverktøyet er knyttet så mye opp mot psykologi, syns jeg, at det kreves mye psykologisk innsikt i utprøvingen av verktøyet. Som blogger føler jeg meg flink når jeg finner ut av nye ting. Men jeg føler meg ikke flink i forhold til å skrive fargerikt. Jeg setter selv stor pris på blogger som har et morsomt, interessant og fargerikt språk, og med innhold som er fengende. Skulle ønske at mine blogger var mer av den sorten. Alle kan ikke være gode på alt, så jeg er da heldigvis god på andre områder enn å skrive flytende og flott.